Om å gi og ta i møte med mennesker

 

Den amerikanske organisasjonspsykologen og professoren AdamGrant skrev for noen år tilbake en bok (også norsk utgave) om "Å gi og ta". Ifølge Grant presenterer han her en revolusjonerende vei til suksess i det å utvikle personlig nettverk, godt samarbeid, vinne frem i forhandlinger og å lykkes som leder. Det er ikke småtteri. Grant deler mennesker i utgangspunktet inn i to hovedtyper for å forklare oss hvordan dette henger sammen.

De som tar. Den ene hovedtypen er «skaffere». Dette er mennesker som bevisst eller ubevisst søker å få mer ut av relasjoner enn de gir inn i dem. De setter egeninteresse foran andres interesser. Fokuset er egoistisk. De evaluerer andre ut fra hvilken verdi de kan ha for dem selv. De opplever å leve i et samfunn der man «blir spist» om man ikke «spiser» selv. For å lykkes må du være bedre enn andre. Selvpromotering er viktig for slike mennesker. Slik kan de sikre seg at de selv blir kreditert for resultatene av egen og gjerne også andres innsats.  De stoler ikke på andre. De tror alle er som dem selv.

De som gir. Den andre hovedtypen er ifølge Grant «delere». Disse menneskene gir som regel mer inn i relasjoner enn de får tilbake. De søker etter hva andre trenger av det de selv kan gi. De deler av sin tid, energi, sine kunnskaper og evner i kontakt med andre mennesker. De bidrar dersom de opplever at nytten for den som mottar er større enn ulempen de selv pådrar seg ved å bidra. De gleder seg ved å se andre blomstre.

De som balanserer. Men, sier Grant, det er bare noen få som rendyrker disse hovedtypene. De fleste av oss søker mot en form for balanse i det å gi og ta i hverdagen vår. Eller sier han, vi veksler litt mellom å ta imot og gi fra oss. Slik får han også frem en tredje hovedtype av mennesker. De vanlige, de som ikke stikker seg ut, «balansekunstnerne».

Hva med karrieren? Grant mener å ha belegg for at det i «ingeniørverdenen» er slik at de minst produktive og minst effektive ingeniørene er «delere». De er så opptatt av å hjelpe at de ikke får gjort sitt eget arbeid. Men, sier han, de ingeniørene som er mest produktive er også «delere». Samme er også tilfelle blant andre profesjoner. De som gir i relasjoner dominerer både i topp og bunn av karrierestigene. Ikke nok med det. Mange toppledere er også av denne typen.

Hva så med utvikling av personlige nettverk? «Balansekunstnerne» har små nettverk. Det er slik det blir når du tenker «jeg vil gjør noe for deg om du gjør noe for meg» før du innlater deg mer varig med noen. «Skafferne» har noe større nettverk fordi disse hele tiden må erstatte mennesker i nettverket sitt. Slike som har fått nok av å bli utnyttet av en «Skaffer». «Delerne» på sin side utvikler og vedlikeholder store og rike nettverk. Gjennom sin måte å være på utvikler de relasjoner til andre mennesker med normer i favør av «å tilføre» men fanger også opp noen av de som er opptatt av «å klatre» eller «drive handel». Slik øker «delerne» nytten for alle de involverer seg i, ifølge Grant. Og nettverket vokser og blomstrer.

Hva kan vi lære? Grant mener at om vi skifter litt i retning av verdiene til «delerne» vil vi, fritt oversatt finne, at vi får mer følelse av å lykkes og ha suksess. Vi får rikere og mer varige opplevelser i samspill med andre mennesker. Kanskje verdt et forsøk. Og kanskje særlig i en pandemi-tid, er det det viktig å være "deler". Men sørg for at det du deler blir til en oppmuntring hos den du deler med. Grå følelser og stemninger er det mange som har nok av.

Vil du høre hva Adam Grant selv sier er han å finne på Ted.com.